Hvorfor ikke? Kaféene skiller seg ut fra vanlig undervisning ved at du som iakttaker i større grad oppfordres til å spille en aktiv rolle enn du kanskje ville gjort bak en pult i et undervisningsrom. Atmosfæren i et velvalgt sted for vitenskapskaféer, er langt bedre enn for eksempel et klasserom eller et auditorium. Puber, kaféer, og utesteder er arenaer vi vanligvis forbinder med fristeder, helg og uteliv.

Man kombinerer altså det å ta en øl eller et glass vin med noen venner, med det å lære om et spennende, vitenskapelig orientert tema. Antallet som møter opp på en event, varierer som regel mellom 20 og 80, noe som bidrar til å gjøre arrangementet til en dynamisk affære der alle som vil får sagt sitt.

En av de største forskjellene på en vitenskapskafé og en vanlig leksjon, er at foredragsholderne i førstnevnte ikke nødvendigvis står for mesteparten av snakkingen, og tilhørerne ikke sitter bak pulter og tar notater. Notatblokken er byttet ut med et ølglass. Disse aspektene gjør at vitenskapskaféer er noe man gleder seg til å dra til, og mange hyppige deltakere hevder at de lærer mer av slike arrangementer fordi stedet gir en lyst til å lære.

Interaksjon mellom deltakere og foredragsholdere gir sistnevnte en unik mulighet til å få personlige tilbakemeldinger fra de andre tilstede. Kunnskapen deres blir satt på prøve på en annen måte under en dialog mellom flere interesserte, enn de gjør i vanlig undervisning. Vitenskapskaféer er dessuten åpen for alle som er interesserte, og man trenger ingen form for bakgrunn innen vitenskap og akademia, uansett hva temaet er. Som deltaker betaler du ingenting, bortsett fra drikkevarene du kjøper, selvfølgelig.

Det at vitenskapelige temaer blir diskutert på uformelle ikke-akademiske miljøer, uten PowerPoints og tilsvarende visuelle hjelpemidler, bidrar til en mindre avskrekkende effekt på folk som i utgangspunktet ville gruet seg for å diskutere tunge, vitenskapelige emner.

Vitenskapskaféer er også et greit alternativ for folk som er interesserte i vitenskap, men ikke er studenter og ikke har den samme tilgangen til forelesninger. Mange vil lære, men ikke alle vil være en del av en prestisjetung, akademisk sfære. Derfor slår vitenskapskaféer godt an.