Vitenskapskaféer er arrangementer som foregår i mer eller mindre hverdagslige steder som kaféer, puber og kaffesjapper. Det hele går ut på å delta i samtaler og høre på foredrag holdt av en person som er lærd i hva enn temaet er. Alle som er interesserte er velkomne, det er ikke noen eksklusiv klubb for vitenskapsfolk eller høyt respekterte akademikere. En vitenskapskafé er ment å være en organisk affære; lavt under taket og med interaksjon fra alle som er tilstede.

Vitenskapskaféer er i utgangspunktet en grasrotbevegelse, og finnes nå over hele verden. De kan startes av hvem som helst med en interesse for vitenskap – du trenger ingen imponerende meritter på cv-en din.

Ulike kategorier

Det finnes naturlig nok ulike kategorier av vitenskapskaféer, og som innovatør står du selvsagt fritt til å lage din egen, men blant allerede eksisterende temaer finner vi blant andre kosmiske kaféer, som er kaféer rettet mot kosmiske emner: kvantemekanikk, astronomi, fysikk, kosmologi og hvordan alt henger sammen. Diskusjoner dreier seg om hva disse tingene sier oss om virkeligheten og universet.

Et annet vanlig tema er utenomjordisk liv. Foredragsholdere og øvrige deltakere kommer her sammen for å diskutere en av tidenes største gåter: finnes det liv på andre planeter?

Gjør det lettere å lære

Vitenskapelige emner og spørsmål kan være tunge og kjedsommelige, og mange, selv de som er genuint interesserte, kan fort falle av. Dette er spesielt vanlig på forelesninger, hvor en søvndyssende foreleser stemme leser opp fra et notatark og stemningen i undervisningsrommet er alt annet enn i taket.

Tunge foredrag om mørk materie og vannressursforvaltning kan bli lettere i et utelivsmiljø, hvor man har byttet ut pensumbøker og eksamener med et vinglass og/eller en kaffekopp, og undervisningen i langt større grad gir rom for hyggelige samtaler, og utveksling av synspunkter, deltakere og foredragsholdere i mellom.

Det sies at den første kaféen ble holdt i England i 1998, og fenomenet har etter hvert spredd seg utover i Europa, og videre til de andre kontinentene. Vi har også så smått begynt å få sansen for de i Norge også.

Ivrige deltakere på vitenskapskaféer sier gjerne at disse eventene gjør det enklere for de å bli eksponerte for vitenskapens ulike områder, i tillegg til at de får sjansen til å snakke ansikt til ansikt med de ulike ekspertene som de vanskelig kunne havnet i dialog med ellers. Disse kaféene ser ut til å treffe nerver hos stadig flere, og mange rapporterer tilbake at de foretrekker denne måten å lære på. Det er mange ting som er harde å holde styr på, derfor er det viktig å finne gyldige kilder for informasjonen. Vil du vite hvilken lag som har kvalifisert seg til Euro 2020?.