Festivalen Forskingsdagene holdes hvert eneste år, og går ut på at vitenskapsinstitusjoner skal vise frem deres virksomhet for et større publikum på nye måter. Blant de som bidrar er representanter fra høyskoler og universiteter, vitenskapsinstitutter, muséer og biblioteker, for å nevne noe. I den forbindelse er det vanlig at større aktører arrangerer vitenskapskaféer.

Forskningsdagene pågår ofte samtidig med Researchers Night, som er et tilsvarende arrangement i hele Europa, noe som ofte byr på interessante vitenskapskaféer der deltakere har muligheten til å få unike perspektiver og kunnskap, som kan være vanskelig å oppnå på ens favoritt nettside eller steder som diskuterer vitenskapelige emner.

i 2006 ble dette markert med en storartet kafé i Universitetshagene i Oslo, der de to temaene var Norges bioteknologilov (som var helt ny den gangen), og bevistheten selv – hvor man stilte spørsmålet om hvorvidt hjernen er sete for selve bevisstheten. Debatten ble ledet av Gry Molvær fra NRK-programmet Schrödingers Katt.

Kaféen hadde også andre ting å by på, som et hurtigteater som handlet om Henrik Ibsen og hans syn på etikk, en fremtidsforestilling skrevet og lest av Jon Bing, samt et kåseri av Helene Uri som handlet om forskning. Jon Bings fortelling gikk under navnet “Om jordbær i fremtiden”, og fungerte som prolog i arrangementet. Selve fortellingen var spesialskrevet for Forskningstorget i Oslo.

Den nye bioteknologien

Dette var temaet på den første debatten den kvelden. Spørsmålet som ble stilt var: er denne nye loven et steg i rett retning, eller noe vi burde unngå? Norge fikk en ny bioteknologilov i 2006 som enkelte var veldig skeptiske til, mens andre så for seg hvordan denne kunne bidra til å hjelpe folk som lider av uhelbredelige sykdommer. Derfor kunne de tilstedeværende på vitenskapskaféen møte en sosiolog, en filosof og en medisinsk genetiker, som hver for seg la ut om deres egne meninger om denne loven, og som publikummere kunne de være med på debatten.

De tre forskerne

Professor i medisinsk genetikk ved Universitetet i Oslo, Dag Undlien stilte spørsmålet om hvorfor arv er så farlig. Professor i sosiologi ved UiO, Torben Nielsens standpunkt var klart: ja til liberalisme og nei til forretningsfusk, feile prioriteringer, børsbobler, angst uten grunn og falske forhåpninger, for å nevne noe. Jens Saugstad er professor i filosofi, og hevdet på sin side at bioteknologiloven fremdeles er for streng.

I tråd med retningslinjene for vitenskapskaféer, ble publikum invitert til å delta i debatten, utveksle synspunkter og stille debattantene spørsmål. Under pausen holdt en revygruppe bestående av studenter fra universitetet for miljø- og biovitenskap, et hurtigteater hvor de gjorde et dypdykk inn i Henrik Ibsens verden og hans forhold til etikk.

Er hjernen alene?

Den andre debatten tok for seg menneskets bevissthet. Er hjernen alene? Eller er det noe mer som påvirker bevisstheten vår? Disse var hovedspørsmålene. De lærde strides om hva det er som gjør at en person er bevisst, og spørsmålet har opptatt filosofer og andre kyndige i tusenvis av år. Spørsmålet fenger også jurister, som må stille seg selv spørsmålet om hvilke konsekvenser en må ta dersom en er bevisstløs i gjerningsøyeblikket? Kan man gjøre hva som helst uten å bli straffet? Og når man er bevisstløs, hva skjer egentlig med bevisstheten?

Deltakerne her var: hjerneforsker Johan Storm, som stilte spørsmålet om hva bevissthet er. Edmund Henden, som har doktorgrad i filosofi, argumenterte for at det finnes en grense for hvor mye hjerneforskning kan lære en filosof noe. Rettssosiolog Ragnhild Hennum stilte spørsmålet: må man være ved bevissthet for å kunne bli stilt til ansvar for egne ugjerninger?

Disse tre la altså ut deres egne oppfatninger av menneskets bevissthet og prøvde å besvare spørsmålet: finnes det i det hele tatt noe vi kan lære av hverandre? Etter endt debatt, der publikummere nok en gang ble oppfordret til å fremme egne synspunkter, ble det hele avsluttet med et kåseri skrevet og fremført av Helene Uri. Kåseriet handlet om forskning og hvorfor det er så fint å holde på med.

Denne storartede vitenskapskaféen ble arrangert av Forskningstorget i Oslo og Norges forskningsråd ved Funksjonell genomforskning (FUGE).